Om balanse i lederskapet - et trekantdrama

Hva er egentlig en leders jobb? Et av svarene på det spørsmålet er todelt. For det første skal lederen sørge for at det treffes gode beslutninger som kan sikre en langsiktig og lønnsom drift for selskapet. For det andre må beslutningene settes ut i livet. Så er det to hovedmekanismer en leder kan ta i bruk når noe skal bli gjort i en stor organisasjon. Det ene er systemer og prosesser som støtter og driver frem visse handlingsmønstre. Det andre er inngripen i relasjoner mellom menneskene i organisasjonen. Slik sett ender lederen opp i et trekandrama mellom strategiske beslutninger, systemer/prosesser og relasjoner.

Kunsten er å omskape beslutninger til handling

Det starter med smarte beslutninger som fører til lønnsomhet eller annen måloppnåelse for selskapet. Det handler om å se muligheter og optimalisere bruken av ressurser. Når beslutningen er truffet, har jobben så vidt begynt. Kunsten er å omskape beslutninger til handling eller hva vi med et finere ord kaller implementering.

Systemer og prosesser er maskineriet som holder orden i kaos - lederskapets blå del

Systemer og prosesser er nødvendig for å bringe orden i galskapen når mange mennesker holder på med det samme. Et konsern med 100.000 ansatte vil ikke overleve om det ikke finnes systemer og prosesser som sørger for en effektiv arbeidsdeling og produksjonsflyt. Min kollega Sverre W. Hartmann og jeg som driver konsulentselskapet Strategica People and Processes, behøver imidlertid svært lite av det. Vi prater stort sett. Vi sitter ved samme bord når vi er på kontoret, og mens vi prater treffer vi beslutninger. Vi har regnskap. Det må vi jo. Men vi budsjetterer ikke, og vi produserier ikke noe strategidokument. Det behøver vi ikke. Fordi vi bare er to og fordi vi deler de samme verdiene og har de samme ønsker for selskapet. Hadde vi ansatt 10 til, måtte vi nok satt i gang med noen flere systemer og prosesser.

Systemer og prosesser er slikt som budsjetter, strategiske planleggingsprosesser, organisasjonsstruktur, prosjektstyringsverktøy, evalueringsprosesser, interne verdiskapningsundersøkelser, målstyringsprosesser osv.

Mange ser på systemene og prosessene som en maskin - en logisk anordning som fikser at alt går som det skal. Vi snakker om den blå delen av lederskapet når vi omtaler dette. Bare insentivsystemene er riktig designet, kommer folk til å gjøre det vi ønsker og produsere de resultatene vi vil ha. Er målstyringsprosessen bra, når vi resultatene. Er organisasjonsstrukturen god, produserer vi effektivt og kundene blir fornøyd.

Når maskinen fusker

Er vi ikke helt fornøyd, tror vi "maskinen" behøver litt justeringer. Vi skrur litt på en regulator og trekker i en spake. Så går det sikkert bra. I virkeligheten omorganiserer vi eller endrer bonusordningene og venter på at resultatene skal komme. Så gjør de kanskje ikke det, eller resultatene blir helt annerledes enn vi ventet oss. Det er urovekkende. I maskinenes verden hersker hva vi kan kalle en lineæar logikk. Det innebærer at det er en klar og synlig sammenheng mellom årsak og virkning.  Når du trykker på den grønne knappen, lyser det grønne lyset hver gang.

Maskineriets forbannelse

Når det røde lyset plutselig lyser opp en gang du trykker på den samme knappen, skjønner du at du ikke lenger befinner deg i maskinens logiske verden. Det er et tegn på at maskinens verden er infiltrert av mennesker. Det er systemenes og prosessenes forbannelse. De fører ikke til resultater uten at mennesker tar dem i bruk på en god måte.

Relasjonene mennesker i mellom - lederskapets røde del

Maskinen er ingen god metafor for mennesker. Mennesker er annerledes. Derfor behøver vi også å tenke på den andre siden av trekanten; relasjonene. Dette er den røde delen av lederskapet.

Et hjerte tenker jeg er en god metafor for mennesker. Det symboliserer det levende mennesket og relasjonene mellom flere av dem. Der hersker hva vi kan kalle en sirkulær logikk. Det innebærer at det ikke alltid finnes noen overodnet, synlig sammenheng mellom årsak og virkning. Ofte blir vi overrasket. Det er ikke så merkelig. Vi kjenner oss selv. Vi vet hvor irrasjonelle vi kan være. Derfor kan det være krevende å gripe inn i relasjonene. Derfor lar vi ofte være. Det kan vi ikke. Som leder er dette et minefelt vi må bevege oss inn i. Hvorfor det? Kan ikke systemene og prosessene eller "maskinen" fikse det så folk oppfører seg?

Det finnes ingen skatt ved regnbuens ende

Jo, hvis det fantes en slik perfekt maskin som gjorde akkurat det. Mange tror det, og tilbringer nesten all tid med å fikle på maskinen så den skal bli perfekt. De reorganiserer, innfører "lean production" og lager bonusordninger. Det har effekt. Det virker til en viss grad. Men det løser ikke alle problemer som oppstår mellom menneskene i organisasjonen. Ikke glem at organisasjonen består av mennesker. Dette er en usedvanlig viktig innsikt: Den perfekte maskin finnes ikke! Enhvert system eller prosess virker til en viss grad. Resten er dysfunksjonelt og må kompenseres. Det finnes ingen skatt ved enden av regnbuen.

Maskinens dysfunksjonalitet kompenseres ved å jobbe med relasjonene

Det handler om å involvere og skape entusiasme. Det handler om å bygge verdier som apellerer til menneskene i organisasjonen. Det handler om å løse konflikter som oppstår. Det handler om å ta de vanskelige samtalene. Det handler om å gi et klapp på skulderen når ting går bra og ta den korrigerende samtalen når oppførselen ikke er akseptabel.

Som leder må du spre tiden din mellom den blå maskinen og det røde hjertet. Du må jobbe med systemer og prosesser, og du må være til stede i relasjonene.

Å balansere det røde og det blå

Før kalte man gjerne den blå maskinen for "management" og det røde hjertet for "leadership". Vi hadde "managers" og "leaders". De begrepene som ligger nærmest på norsk tror jeg må være styring eller administrasjon og ledelse. Det er mulig at det var fornuftig å dele menneskene inn i disse rollene før. I dag virker det meningsløst. Det er svært få som bare er opptatt med systemer og prosesser. Skal du få dem til å virke, må du jobbe med relasjonene også. På samme vis er det svært få som bare jobber med relasjoner. Ofte er prosessene en integrert del av relasjonsarbeidet - slik som oppfølgingssamtaler rundt målstyringsprosesser. Hvem slipper å skrive reiseregninger? Hvem slipper å rapportere?

Som ledere i dag må vi balansere. Lederen med stor L, stort forværelse og eget møterom er en saga blott. Det er administratoren med blå lagerfrakk og kulepenner i brystlomma også.

I selskaper hvor vi har jobbet med denne problemstillingen, snakker de i dag om rødt og blått lederskap, og om hvordan de finner balansen. Det er nødvendig for at de gode beslutningene skal bli til virkelighet og skape lønnsomhet og måloppnåelse for selskapet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Sigurd Eltvik

Sigurd Eltvik

59, Oslo

Co-founder, partner og styreformann i Strategica People & Processes. Har utviklet flere tusen ledere i mer enn 40 land i mer enn 20 år. Noe av innsikten jeg har fått, finner du her.

Kategorier

Arkiv

hits